Helt siden jeg startet denne bloggen i 2007 har jeg vært veldig usikker på hva den egentlig skulle handle om, og at den er blitt det den er blitt har vel mer eller mindre vært ganske tilfeldig. Lenge var interiør det meste som preget den og det falt seg i grunnen naturlig siden det alltid har vært en av mine største interesser og med utdannelse som interiørdesigner. Men med tiden har jeg følt at bloggen på sett og vis har sklidd litt ut og blitt en mer hverdagsblogg enn interiør, hvorpå jeg blir veldig besatt på å "hente meg inn igjen" og bloggingen blir bare mer stress og mas enn noe annet. Så husket jeg at jeg skrev Livet i Bergstaden under tittelfeltet på bloggen for en grunn og at Fjellrosa tross alt er min blogg og kan handle om alt jeg har lyst til at den skal handle om. Og jeg har vel hele tiden hatt et ønske om at bloggen skulle gjenspeile meg som person, ikke bare interiørinteressen min.
～
En annen ting jeg har fundert veldig på helt fra starten av er hvor personlig man skal tillate en offentlig blogg å bli, et tema jeg ser har vært skrevet om av flere bloggere som tydeligvis også tenker en del på dette. Jeg har tidligere skrevet om opplevelsen av å få svulst på hjernen i forbindelse med kreftaksjonen som var i høst, et innlegg som lå langt inne når det skulle trykkes på publiser for man blottlegger seg fullstendig på en blogg som tross alt kan leses av alt og alle. Men samtidig fikk jeg en massiv respons fra mennesker som enten var i eller hadde vært i samme situasjon og som takket for at jeg turte å være åpen og stå frem. Noe som igjen fikk meg til å tenke på hvordan det ville blitt om alle mennesker skulle holdt kjeft om seg å sitt og fortsette å leve under en tilsynelatende perfekt tilværelse. Ville da alt blitt tabu til slutt?
～
Derfor har jeg bestemt meg for å bli litt mer personlig enn jeg kanskje tidligere har vært gjennom denne bloggen og dele noen flere hverdagsglimt med dere. En hverdag som ikke alltid er noen dans på roser for jeg lever desverre i en kropp som til tider får meg til å føle meg en hel del eldre enn de knappe 29 årene jeg er, med en raumatisk sykdom som har kostet mange krefter, tårer og tanker å venne seg til å leve med de siste årene. Jeg sliter også med senvirkninger av kreftsykdommen jeg var gjennom for 4 år siden, så er det noe jeg virkelig har lært meg til de siste årene så er det at det er de små hverdagsglimtene av lykke som teller og ikke de store man ofte etterstreber å føle. Går man hele tiden og venter på den store lykkefølelsen som inntreffer nå og da kan det bli vanskelig å være til i mellomtiden. Og det er vel denne hverdagen jeg har mer og mer lyst til å dele med dere. De tingene jeg velger å gjøre for å skape en hverdag som tross alt ikke er så ille om man bare klarer å mane fram de positive tankene og tingene i livet, selv når man helst vil legge seg i kjelleren å bli liggende der. Det innebærer kanskje at jeg må åpne meg opp og gjøre meg mer sårbar enn jeg tidligere har gjort, men til gjengjeld kan jeg kanskje både hjelpe og gi inspirasjon til andre i tilsvarende situasjoner og da er dagens gode gjerning nådd. Kanskje bloggen til og med kan være med på å minne alle friske mennesker der ute om hvor heldige de er som har den kroppen de har og som kanskje har glemt hvor deilig det faktisk er å leve.
For det er det
❤
～
Så her er litt av meg....
Jeg elsker månen og havet. Sett meg på stranda i måneskinnet og jeg kan sitte der natten gjennom...
❤
Jeg er håpløst romantisk og har til tross for noen begredelige kjærlighetsaffærer aldri mistet troen på den store kjærligheten...
❤
Jeg skjønner fremdeles ikke forskjellen på og/å og/å lurer på om jeg noen gang kommer til å gjøre det...?
❤
Jeg ser visstnok veldig søt og uskyldig ut men banner som den mest hardbarka bryggesjauer fra indre Troms...
❤
Jeg hadde englehvitt hår som stod rett opp på hodet når jeg var liten som ALLE kommenterte. Dette syntes min far var så forferdelig at han pleide å legge en våt vaskeklut over manken min forså å tre et pannebånd nedover hodet og kluten for å få det til å legge seg. Til ingen nytte...
❤
Jeg er et følelsesmenneske og knytter meg lett til andre mennesker, på godt og vond...
❤
Jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, høre og ta på...
❤
Jeg er enten et rotehue uten like eller veldig pertentlig. Ingen mellomting med andre ord...
❤
Jeg har spilt tverrfløyte i 7 år kun på gehør fordi jeg ikke kan noter...
❤
Jeg er stort sett alltid glad
Og til pappas store glede har håret mitt endelig lagt seg...
