Picture from we ❤ it.
Tusen tusen takk for all den fine responsen jeg fikk på det forrige innlegget mitt, jeg ble virkelig rørt til tårer av hver eneste hilsen dere la igjen til meg. Og ikke minst takk til nydelige Vibeke som dedikerte et helt innlegg på bloggen sin til det. Jeg har gått å tenkt på denne personliggjøringen av bloggen min lenge og når responsen blir som dette så gjøre det meg bare enda mer sikker på at jeg virkelig kan gjøre noe nytte av å være åpen om egne erfaringer. Alle som er eller har vært syk i mer eller mindre alvorlig grad vet at det å være syk kan være en forferdelig ensom tilværelse. Spesielt om man til og med er ung og syk, for unge mennesker skal liksom ikke være syke og aksepten for det kan desverre være lav. Men for all del, livet er ikke nødvendigvis en dans på roser uansett om man er aldri så frisk og jeg mener så absolutt ikke å bagatellisere andres problemer som ikke nødvendigvis er helserelatert. Jeg tar nå bare utgangspunkt i mitt liv, mine erfaringer, tanker og meninger og det er nå en gang slik at de kommer fra en kropp og et sinn som har vært gjennom en del tøffe tak når det kommer til det helsemessige planet. Så misforstå meg rett, jeg var ikke et komplett lykkelig menneske før jeg ble syk jeg heller. Og hva er egentlig så galt og skremmende med å vise at man er sårbar til tider?
Det er vi jo alle...
Dette sitatet er fra Ally McBeal som surret og gikk på norske tv-skjermer for mange mange år siden og det har siden den gang blitt hos meg og jeg syntes det passet litt bra nå...
Georgia: Ally, what makes your problems so much bigger than everybody else's?
Ally: They're mine....
～
Også føler jeg litt for å legge til et bilde av den fine pusemanken min i fall noen syntes pappa var litt drøy i sine metoder som frisør. Det var han som dere ser så absolutt ikke for her er jeg avbildet sammen med kusinen min på en helt ordinær dag uten at prosedyren med vaskeklut og pannebånd var gjennomført. Vi hadde ingen problemer med å få inn signaler til barne-tv i vårt hus som dere sikkert skjønner....
Fortsatt god søndag til dere alle sammen. Jeg skal til bestemor og spise verdens beste fastelavensboller i kveld. Litt forsinket men forrige søndag satt jeg på toget hjem fra Trondheim og gikk derfor glipp av bollekosen.
Hva skulle man gjort uten bestemor?
❤
