Tusen takk for alle de koselige lykkeønskningene i det forrige innlegget mitt. Noen ganger blir ikke livet som man har tenkt, noen ganger blir det bedre sa Hanne Mette og akkurat nå i det jeg sitter her med en voksende mage og fra tid til annen kjenner svake blafrende bevegelser som sommerfuglvinger på innsiden av magen så må jeg med hele mitt hjerte medgi at det så absolutt stemmer. På sett og vis føles det som om veien fra det første sjokket over den positive testen til øyeblikket jeg skjønte at jeg virkelig skal bli mamma vært lang og modningsprosessen bratt som den høyeste fjellskrent. Men som Lille W sier så er det merkelig hvor fort man faktisk blir mamma og hvor raskt det hele føles akkurat som om livet er slik det skal være. Den lille rekker ikke en gang komme ut og hilse på før han/hun er blitt det naturligste midtpunktet i hverdagen og høyt elsket. Nå skal det også sies at jeg har hatt en fantastisk omsorgsfull kjæreste og samboer midt i det hele som uten tvil kommer til å bli den beste pappaen dette barnet kunne fått. Måten han har tatt vare på meg de siste månedene levner ingen tvil om noe annet. Han er den som trøstet en livredd og sjokkert førstegangsmamma full av hormoner som raste i kroppen mens tårene rant og den positive testen fremdeles lå i en skjelvende hånd. Kom hjem fra butikken med ingefær når kvalmen gjorde seg gjeldende. Stod rett bak meg med vannglasset i hånda og strøk meg på ryggen da jeg befant meg bøyd over toalettskålen etter å ha blitt akutt bilsyk på vei hjem fra butikken. Sender meg søte mail med tips om alt fra gravidbøker til oppskrifter på babymat som kanskje kan være av interesse og leser iherdig i pappa boken sin om babyens utvikling fra uke til uke. Så at han gleder seg, innvolverer seg og er uendelig glad i oss begge to er det ingen tvil om. Og at vi er like uendelig glad i han er det heller ingen tvil om.
❤
Pictures by me.
Det lille metallhjertet som henger på det franske kaminspeilet i stuen kjøpte jeg på en blomsterbutikk da jeg var hjemme i trøndelag tidligere i uken. Synes det passet så fint til høsten med de søte små metallbladene på. Stoffhjertene på det underste bildet var en gave til mamma & pappa fra meg julen som var. De ble kjøpt på Zanz på Lillestrøm.
