Det er jo en kjensgjerning at livet aldri blir slik det skal, hvertfall ikke som man hadde trodd og gjerne planlagt. Enkelte ganger er det bare forfriskende og deilig mens det andre ganger kan være kombinert med en skremmende følelse siden man på sett og vis føler man mister litt kontroll over det livet man mente man hadde ganske klart for seg. Da jeg skrev det første innlegget på bloggen om flyttingen i sommer postet jeg innlegget med masse sommerfugler i magen over den herlige høsten jeg og kjæresten hadde i vente som nybakte samboere. Lite ante vi på det tidspunktet at det ikke bare var sommerfugler i magen min og at det var flere enn bare oss to som flyttet inn i leiligheten. Jeg, min kjære og lykkeliten som i skrivende stund er snart 14 uker gammel og ligger i mammas mage. Bitte liten men likevel så perfekt, kanskje med pappas brune øyne og mammas søte lille nese? Se det får vi nok ikke vite før den første vårmåneden kommer med april, og selv om leiligheten strengt tatt er for liten for tre og vi trodde barnevogner, bleieavtaler på Kiwi og ammeputer fremdeles var litt frem i tid så gjør det ikke noe. Vi er jo tross alt midt i den største, mest fantastiske og herlig intense opplevelsen man kan oppleve i livet.
Vi skal bli mamma & pappa
❤
Pictures by me.
Så Trude du hadde helt rett, men ikke ante jeg at det lille jeg skrev i det innlegget avslørte meg. Men nå er det vel slik at de som har vært gjennom dette en gang eller flere raskt kjenner igjen symptomene ;) De gamle skoene er mine første som jeg nok alltid kommer til å ha med meg. Hvor lissene ble av en gang i tiden vites ikke...
