Bilde fra Flickr.
...for alle de fine kommentarene og hendvendelsene jeg fikk etter torsdagens innlegg Veien Videre. Det var som flere påpekte et nært og personlig innlegg som man ikke ser mange av på denne bloggen her. Men som skrevet i innlegget føltes det ikke naturlig å holde nettopp det innlegget til det enkle. Og om det lille innlegget var nok til at bare èn fant trøst i det eller sa kjære jeg er glad i deg en gang ekstra den dagen, så er målet mitt oppnådd. Dessuten fikk jeg jo solgt smykke mitt, noe som ga 400,- til brystkreftsaken og ikke noe er mer fabelaktig enn det :)
Jeg tror at man noen ganger har godt av å vise (og se) at det finnes mennesker bak bloggene man leser som alle har med seg sin historie, har sin skjebne og bærer på smertefulle erfaringer. Man har godt av å bli påminnet hvor raskt livet kan snu og hvor utrolig viktig det er å leve når man gjør det. For er det ikke en kjensgjerning at man ofte glemmer det i hverdagens kjas og mas? Så husk å ta vare på deg selv, de rundt deg og det livet du har nå. Det kommer ikke i reprise og uansett hvor elendig det enn måtte virke til tider, så husk at det alltids kunne vært værre.
