Er du klar over at du finner de samme ingrediensene i tannkrem, shampoo, boblebad og såpe som du finner i bremse og frysevæske?
Innholdet som kan gjelde her i Norge fra den røde listen:
1. Aluminium: brukes i øyenskygge som fargetillegg og i antiperspiranter. Er på listen over kreftfremkallende og giftige stoffer, skal også påvirke arvestoffet. Tillatt i begrenset mengde her i Norge.
2. Triclosan (triklosan): kjemikalie som brukes i antibakterielle produkter inkl. såpe, tannpasta, munnvann og kosmetikk. Er ofte forurenset av dioksiner som er høyst kreftfremkallende og kan svekke imunforsvaret, nedsette forplantningsevnen og gi fødselsskader. I Norge er det anbefalt å begrense mengden triklosan på grunn av at bakteriene utvikler resistens og på grunn av miljøfaren. Brukes i en begrenset mengde i tannpastaer som skal motvirke plakk og tannkjøttsykdom.
3. P-phenylenediamine (PPD): kjemikalie i hårfarge som kan skade nervesystemet, irritere lungene og gi alvorlige allergiske reaksjoner. Kan stå som 1,4 benzenediamine, p-phenyldiamine og 4-phenylenediamine.
4. Lead (bly) & mercury (kvikksølv): bly kan forekomme naturlig i tannpasta som en bivirkning av hydrert kiseldioksid. Det er en nervegift som også forekommer som bly acetat i hårfarge for menn. Kvikksølv finnes i et konserveringsmiddel som kalles thimerosal eller thiomersal. I Norge er kun en begrenset mengde funnet i øyemakeupfjerner.
Den oransje listen:
1. Noen av disse kjemikaliene kan bli til kreftfremkallende sammensetninger kalt nitrosaminer og anbefales å unngå:
Triethanolamine (TEA)
Diethanolamine (DEA)
Cocamide DEH
Lauramide DEA
Cocamide MEA
2. Mineraloljer: sakker hudens naturlige funksjoner og celledeling, noe som resulterer i for tidlig aldring. Kan også identifiseres med PAH (polyaromatiske hydrokarboner) som kan være kreftfremkallende. Opptrer som petroleumsdestillater som er forbudt i EU men forekommer i flere amerikanske produkter, deriblandt maskara. Oppført som petroleum eller liquid paraffin (flytende parafin). Vaselin er nå mistenkt for å være kreftfremkallende på grunn av måten den er produsert på.
3. Parabener (metyl-, etyl-, propyl-, butyl-, isobutyl-,): et kjemisk konserveringsmiddel som er antatt å være hormonhermende og som påvirkere normale hormonfunksjoner.
4. Ftalater: syntetisk kjemikalie kjent for å forårsake misdannelser hos foster og påvirke forplantningsevnen til labratoriedyr som er eksponert under svangerskap eller etter fødsel. De er også hormonhermende. Ftalater gjemmes ofte under betegnelsen duft eller fragrance. Dietylftalat (DEP) og andre ftalater har en grenseverdi i EU og er stadig under utredning. Dibutyl og diethylhexyl er forbudt i EU men ikke i USA.
5. Natriumlaurylsulfat (SLS) & natriumlauryletersulfat (SLES): heter på engelsk Sodium Lauryl Sulfate (SLS) eller Sodium Lauryl Ether Sulfate (SLES) og er ingrediensen som skummer og kommer fra kokosolje. Brukes i bremse og fryseveske og i et stort utvalg av pleieprodukter, inkl. tannkrem, shampoo, boblebad og såpe. Denne ingrediensen er kontroversiell da mange mener den ikke bare kan virke irriterende på hud og slimhinner (kan blandt annet gi munnskjold) men den kan også være kreftfremkallende. I EU er det satt grenseverdier.
6. Polyetylenglykol (PEG): et potensielt kreftfremkallende stoff som særlig blir brukt som fettløsende eller tykkelsesmiddel i hudpleieprodukter. Kjemikaliene er så giftige at de som jobber med dem er pålagt å bruke beskyttende klær når de håndterer dem. Kan lett trekke inn i huden og skade hjerne, lever og nyrer. Vær på vakt mot propylengglykol, isopropylalkohol og butylenglykol.
7. Formaldehydproduserende konserveringsmidler: noen konserveringsmidler kan avgi formaldehyder idet de frigir ørsmå doser av stoffet i huden. Mange konserveringsmidler er giftige for cellene. Kan forårsake helseplager som leddubehag, brystsmerter og kronisk utmattelse. Eksempler er hydantoin, imidazolidinyl urea og diazolidinyl urea.
8. Talkum (talc): finnes i babyprodukter, deodoranter og kosmetiske pudderprodukter. Inneholder et kjemisk stoff som ligner på asbest og kan øke risikoen for noen livmorkrefttyper.
9. Akrylat & metakrylat: på engelsk acrylates og methacrykates finnes i negleprodukter og kan forårsake eksem.
10. Isopropylalkohol: et svært vanlig tilsetningsstoff i kosmetikk. Et tørrende stoff som fjerner det øvre hudlaget og eksponerer deg for bakterier og andre giftstoffer. Kan også gi brune hudflekker og fremskynde aldring av huden.
11. Tocopherylacetat: på engelsk tocopheryl acetate og er en syntetisk versjon av vitamin E og mistenkes for å være kreftfremkallende og forårsake eksem.
12. Phenonip: er en konserveringsblanding som inneholder metyl-, etyl-, propyl-, butyl- og isobutylparabener.
13. Kationiske surfaktanter: på engelsk cationic surfactants ble opprinnelig brukt i papirindustrien og finnes i hårbalsam. Kan ved lang tids bruk gjøre håret tørt og skjørt. Kjemikaliet er allergifremkallende og giftig. Se opp for ingrediensene stearalkonium chloride, benzalkonium chloride, cetrimonium chloride, cetalkonium chloride og lauryl dimonium hydrolyzed collagen.
14. Silikonderiverte mykgjørende ingredienser: dekker huden som cellofan og kan hope seg opp i lever og lymfekjertler, noe som kan forårsake svulster. Disse mykgjørende ingrediensene inkluderer dimethicone copolyol og cyclomethicone.
En liste lang og vond som et uvær og nesten til å bli nevrotisk av, men hvis man tar en titt på innholdslisten enten på flasken eller emballasjen til produktene så er de ofte lange nok til å bli nevrotiske av de også. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg har lekt lenge med tanken om å bli mer bevisst på skjønnhetsproduktene mine men jeg har snudd i døra av ordene man aldri klarer å uttale uten å se etter minst tre ganger. Det virket rett og slett som alt for mye jobb å sette seg inn i. Nå som jeg faktisk er der så er det egentlig ikke så vanskelig likevel for jeg fokuserer i første rekke ikke på selve kjemikaliene men produsentene. Jeg har funnet ut at en gylden regel er å være særs skeptisk til de mest kjente merkene som L`orèal, Vichy, Garnier, Guerlain, Biotherm, Clinique, The Body Shop, Nivea osv. Sistnevnte har faktisk noen av de værste produktene på markedet. Tenk heller svanemerket og/men aller helst økologisk og ta utgangspunkt i noen av de produktene, også kan du begynne å lese innholdsliste. Det sier seg selv at å ha med seg en slik liste på butikken når man skal handle skjønnhetsprodukter blir i drøyeste laget, så mitt forslag er å undersøke hjemme før du handler. På nettet finnes informasjon om det meste og google kommer sjeldent opp uten treff når man søker.
Det Danske Forbrugerrådet har en liste med over 1000 produkter på siden sin som inneholder ett eller flere hormonforstyrrende stoffer.På denne siden kan du også søke opp spesifikke produsenter og finne ut om de har planer om å utfase de skadelige kjemikaliene i produktene sine. På den amerikanske nettsiden
Skin Deep har de et stort register der du kan plotte inn enten ingrediens, produktnavn eller produsent og få opp en liste over faremomentene ved enten produktet eller ingrediensen. Er det for eksempel forbundet med forekomst av kreft vil du se hvor ingrediensen ligger på en skala mellom 0 til 10. De fleste produktene som kjøpes i butikken i dag kan også kjøpes på nett og ofte er innholdslisten en del av beskrivelsen av produktet. Det gir deg en ypperlig mulighet til å sjekke innholdslisten på produktet opp mot listene til Det Danske Forbrugerrådet eller Skin Deep før du eventuelt handler. Er skjønnhetsproduktet presentert på nettsiden uten innholdsliste er det kanskje grunn nok til å bli bekymret?
KK hadde nettopp en reportasje om trygge ansiktskremer på nettsidene sine som kommer fra
Grønn Hverdag der bare 6 av 37 produkter kom gjennom nåløyet. Du finner også flere tester på siden til Grønn Hverdag. Ha det likevel i bakhodet at alle produktene hos en godkjent forhandler ikke nødvendigvis er like bra. Weleda som er en av de som troner listen over de tryggeste produktene i Grønn Hverdags test av ansiktskremer har også en deodorant som ligger nederst på trygghetslisten til Skin Deep. Så sjekk med andre ord hvert produkt før du kjøper. Veldig mye fin informasjon finner du også i bloggen
Grønn & Skjønn som jeg er innom opptil flere ganger daglig. Det er med andre ord ikke så vanskelig nå som verden begynner å bli litt mer obs på dette enn vi har vært tidligere. Man må bare vite hvor man skal lete.
Svanemerkede kremer og solkremer er helt fri for parabener, men vær obs på at produktene ikke nødvendigvis er økologiske. På nettsidene til
Er det farlig? finner du lister over alle svane og blomstmerkede produkter. Jeg personlig ønsker å finne en del løsninger til produktene jeg nå kommer til å fase ut som jeg kan lage selv. På den måten vet jeg hva jeg bruker og hva jeg får i meg. Det vil kanskje ta litt tid både å lage og ikke minst finne frem til de produktene som fungerer best på meg og min hud, men det er jo litt av sjarmen med det ikke sant? Før jeg ble obs på innholdslistene (det er jo tross alt en grunn til at skriften er så liten som den er), brukte jeg blandt annet apotekets A-creme (den i brun glasskrukke) til ansiktet siden den kommer fra nettopp apoteket og spenol som bodylotion siden den "alltid" har vært her. Jeg anså de som ganske trygge begge to helt til jeg så at spenol ble listet som ukens hormonbombe hos
Grønn & Skjønn og
apotekets A-creme er langt fra like skjønn som jeg trodde fordi den
inneholder både PEG-300, PEG-1500, methylparaben og retinyl palmitate. Nå har jeg fått testet ut ansiktsoljen jeg laget på fredag og jeg ble positivt overrasket. Jeg var litt redd oljen ville gjøre meg veldig skinnende og "glossy" i huden, men det gjorde den ikke faktisk. Nå er det fremdeles ikke varmt i været her oppe på fjellet og huden er fremdeles vintertørr, så til sommeren må jeg nok finne en annen løsning når huden ikke trenger like mye fuktighet lengre. Men det blir hvertfall ikke A-creme ;)
Her er ansiktsoljen jeg har laget etter oppskrift av Ole Henriksen....
Ansiktsolje for tørr hud
3 cl avokado eller sesamolje
10 dråper lavendelolje
10 dråper patchouliolje
Bland ingrediensene godt sammen.
Oppbevar blandingen mørkt og kjølig i en tett beholder.
〜 ❀ 〜
Jeg vil anbefale deg å gå til innkjøp av eget utstyr når du skal blande eteriske oljer slik at du holder dem adskilt fra de du bruker i matlagingen. Eteriske oljer kan være allergifremkallende så bruk dem med forsiktighet og prøv deg frem. Heller to dråper for lite enn to for mye. Husk også at gravide skal bruke eteriske oljer med stor forsiktighet, det samme gjelder epileptikere og mennesker med høyt blodtrykk.
Pictures by me.
