Ja da, så var den her igjen nesten før man rakk å summe seg fra den forrige og før man i det hele tatt har turt å tatt inn over seg at man har passert de tredve. Så er kanskje ikke bursdager fullt like hevt lengre som da man var 10 og nei, jeg takler tydeligvis ikke de første linjene rundt øynene spesielt bra. Men jeg må si jeg tross alt er veldig fornøyd med hvor jeg befinner meg i livet som 31 åring. Etter noen smeller og skråsikre tårer på at det aldri ville skje så fant jeg jo mannen i mitt liv til slutt og ikke lenge etter kom det en ny liten mann inn i livet vårt. En skjønn og nydelig gutt som passet så godt inn i den lille familien vår at man nesten skulle tro han alltid hadde vært der. Og hverdagen som for så mange er sett på som kjedelig og intetsigende er det beste jeg har i livet mitt. Jeg er heldig som kan gå til sengs hver kveld å vite at de samme fine guttene, den samme gode hverdagen, latteren, smilene og fine stundene venter på nytt når jeg våkner igjen neste morgen. Det er lykke det og helt klart verdt 31 år og et par smilerynker som ikke lengre forsvinner!
...og en fin dag til dere andre!
❤
Therese
