Ny konkurranse hos jentene i Øyeblikk, denne gangen er temaet "hvem er jeg?"
Ikke et nytt bilde denne gangen, men jeg synes det representerer meg veldig godt.
Glad i å vise frem, men likevel litt for glad i skyggesiden til å tørre å stikke meg skikkelig frem.
Noen av de bloggene jeg liker aller mest er de bloggene der bloggeren virkelig tør å dele av seg selv og sitt både med tekst og bilder. Jeg skulle veldig gjerne vært en slik blogg, men jeg er ikke det og jeg kommer nok heller ikke til å bli det. Jeg husker ikke helt hvem som skrev det og det var med en humoristisk tone det ble skrevet, at -du er så mystisk du. Og jeg er kanskje det, ikke med viten og vilje men jeg er redd for å legge alt for mye ut der. Jeg er redd for å tråkke over linja mellom privat og personlig. Redd for å tenke i ettertid at det skulle jeg ikke skrevet, vist bilde av eller gjort. Det er også grunnen til at jeg ikke poster så mange bilder her av lillegutt og de få bildene jeg poster av han er ikke all verdens. For det jeg tror man ofte glemmer i denne digitale verdenen er at det man legger ut om det så være seg tekst eller bilder, det forblir der. Man kan angre i ettertid, slette bloggen og håpe man har slettet sine spor men man vet aldri hvem som sitter tilbake med dine bilder, din tekst og dine tanker som man la ut på ferden. Og når det gjelder lillegutt så er det èn ting jeg virkelig ikke vil angre på at jeg gjorde. Så sett bort fra et par dårlige bilder i ny og ne må han nesten forbli et lite mysterie han også akkurat som mamman sin, men tro meg han er verdens skjønneste og jeg skulle gjerne hatt han på utstilling hele dagen ♥ Så jeg kommer nok til å fortsette å leve her i skyggedalen der det føles trygt og godt og håper dere liker bloggen min selv om den er nesten babyfri og "kjedelig". Trenger du inspirasjon til te-kopper og lysestaker så har du hvertfall kommet til riktig sted *stort smil*
Ha en fortsatt fin kveld der ute.
♥
Therese
