Da var det nøyaktig to måneder igjen til termin og svangerskapet er helt klart gått inn i fasen der enkelte dager er rene unntakstilstanden. Jeg kunne sikkert skrevet en lang tirade av usj og æsj med slike dager, men dagen blir jo ikke bedre av den grunn. I stedet forsøker jeg å nyte at jeg faktisk kan ligge på sofaen med beina i været og at setningen -jeg kjeeeeeder meg, fremdeles ikke er et fremmedord. Om to måneder er det nok det og kommer sikkert til å forbli det de neste 18 årene, hvertfall for mamman og pappan.
Ha en fortsatt fin fredag alle sammen
&
husk; beina i været når du kan ;)
♥
Therese
