Den gode gamle klassiskeren som har vært en evig inspirasjonskilde siden den kom ut i 1961. Jeg må ærlig innrømme at jeg måtte se filmen noen ganger før jeg klarte å venne meg til å se Audrey Hepburn i denne typen rolle, i sterk kontrast til de andre filmene hun har spilt i. Nå er den en av de fineste filmene jeg har som alltid setter et stort smil på leppene mine. Og klarer man ikke helt å venne seg til en godbrisen Audrey Hepburn med kjappe replikker og sigaren i munnen så er leiligheten til Holly Golightly grunn nok til å se filmen. Jeg skulle gjerne hatt sofaen hennes laget ut av et badekar på løveføtter med knæsje rosa puter i. Den hadde passet bra i mitt fremtidige jente boudoiur som jeg skal ha den dagen jeg blir voksen og får meg stort hus med masse rom.
❤
Bildene av de skjønne koppene fant jeg da jeg googlet etter bilder fra filmen. Jeg skulle gjerne hatt de også. Ønsker dere alle en fortsatt fin dag.
❤
