Lørdag atter en gang og en ny Etsy favoritt fra meg.
Disse bildene har jeg hatt liggende i inspirasjonsmappa mi en god stund nå.
De kommer fra den søte lille vintage butikken Sadie Olive. Hun tar så fine bilder og presenterer produktene sine så det er en fryd for øyet. Om man ikke er litt shabby og chic før man titter inn hos henne så blir man det hvertfall etterpå.
I går mens jeg var opptatt med å bake var lilleplutt ute å gikk tur sammen med pappan sin.
På turen fant de tre hestehov som de tok med tilbake til meg for å vise at den endelig har begynt å stikke hode sitt opp av grøftegrusen. Plutten vår var så grom der han satt i vogna si blid og fornøyd med solbriller på nesa og en blomst i hver hånd samt en på fanget. Tror jammen han har tatt et jafs av en av de også for den ser litt tafsete ut der den står. I vann måtte de selvfølgelig som et hyggelig minne om at våren endelig er kommet til oss i nord også ❤
Også var årets 17. mai omme også for vår del. Vi har i grunnen ikke gjort annet enn å kost oss hjemme i dag bortsett fra en liten tur ut for å se på barnetoget. Lillemann er litt for liten enda til å skjønne oppstyret med masse mennesker, hipp hurra og flagg som vaier i vinden. Tenker denne dagen blir litt mer stas som toåring neste år ;) Mor i huset har bakt i dag, søteste Leilas carrot ginger walnut cupcakes.
Syndig gode i følge sambo og jammen har han ikke rett. Oppskriften fant jeg i Leilas a piece of cake.
En av de første appene jeg lastet ned da jeg kjøpte meg iPhone for et år siden var instagram. Jeg har brukt den til bilderedigering nå og da, men ikke satt meg mer inn i det enn som så før i går. Så lite har jeg faktisk satt meg inn i det at overraskelsen ble stor da jeg logget meg på å så at jeg hadde et bildealbum liggende offentlig. Ikke med private bilder riktignok, de fleste er nok tatt med bloggen i tankene men aldri kommet så langt. Har du lyst til å ta en titt finner du meg på fjellrosa81. For de som ikke er kjent med instagram så er det et sted der man kan dele små hverdagsglimt med de som måtte ønske å se. Bildene er gjerne redigert i instagrams eget bilderedigeringsprogram først og mengden kreative mennesker og fantastiske bilder er stor så det er lett å bli hekta.
Her går vi (skal vi stole på værmeldingen) en fin og solrik 17. mai i møte. Vi har preppet for dagen ved å endelig få ut hagemøblene. Det har vært så mye snø her at det rett og slett ikke har latt seg gjøre tidligere og vi krysser alt vi har for at forrige helgs snøfall på 30 cm over natta var vinterens siste krampetrekning. Lillepodens 17. mai antrekk med sløyfe og flagg er lagt frem, desserten planlagt og årets 17. mai bukett står på bordet. Vi er med andre ord klare for årets feiring.
Etter at jeg ble mamma og fikk et helt annet fokus på og i livet forsøker jeg å ta meg tid til noen små pustepauser til meg og mitt innimellom og jeg er blitt flinkere enn jeg var. Likevel er det enkelte ting og tidligere syssler som av en eller annen grunn bare har forsvunnet ut av livet mitt. Jeg vet ikke hvorfor for ingen av dem lar seg ikke kombinere med det å ha barn, jeg tar meg bare ikke tid til dem lengre. I går kveld da samboeren satt å så på en av lørdagsfilmene på tv gjorde jeg noe jeg ikke kan huske å ha gjort siden fra før lillemann ble født. Jeg plugget proppene i ørene, gikk på Spotify kontoen min der jeg fant good times 〜spillelisten min mens jeg surret rundt på Pintrest, Tumblr osv og bare koste meg med både fine bilder og nydelig musikk helt til tårene begynte å trille uten at jeg kunne si hvorfor. Ikke var jeg lei meg, tvert om storkoste jeg meg der jeg satt og spotify står stort sett å spiller i bakgrunnen hver eneste dag når jeg og lillegutt er hjemme. Men jeg tar meg aldri tid til å virkelig lytte til musikken som står å spiller slik jeg gjorde i går. Akkurat som jeg har helt sluttet å benke meg til i sofaen for å se søte tutti frutti filmer med happy endings, tenne røkelse eller bare være. En god og vond følelse på en og samme tid som jeg håper jeg skal bli litt flinkere til å ta vare på i tiden som kommer. Ikke for det, jeg er faktisk lykkeligere nå etter at jeg har fått barn enn jeg var før jeg fikk lilleplutt. Jeg hadde et godt og fint liv før han kom til verden også, men det er to forskjellige liv som vanskelig kan settes opp mot hverandre. Men sånn er det kanskje, at man finner lykken i forkjellige ting i de forskjellige fasene man kommer til i livet? Èn ting jeg har blitt flinkere til etter at lillegutt kom til verden er å danse. Man kan ikke gjøre annet enn å trekke på smilebåndet og vrikke litt på hoftene når man ser den lille kroppen danse av alt fra tannkremreklamen på tv`n til gode gamle Geir Børresens smurfesanger forså å sveipe innom Gene Kelly og Frank Sinatra. Eller den lille grønne traktoren han fikk til jul av bestemor og bestefar med en plastbonde som synger old MacDonald had a farm, iah iah jhååå!!!
Jeg holder på å fylle opp husmor-poengene om dagen ved å tømme vaskekurven, lage urtesalt og hjemmelaget knekkebrød. Ikke verst i og med at lillepoden har 39,5 i feber, klør i gommene og knapt nok skal sitte alene mer enn to minutter om gangen. I går satt vi ved kjøkkenbordet å blandet krydder, bakte knekkebrød og lyttet til gode gamle Gene Kelly. Fin musikk synes nok poden også som vugget frem og tilbake mens han smilte og lo. Med andre ord, en dæshj hverdagslykke (❤) midt i noen strie dager mens vi venter på tann nummer 10. Må vel snart være ferdig da vel?
Jeg tenkte jeg skulle legge ut oppskriften på urtesaltet til dere. Jeg har gjort det en gang tidligere, men det begynner å bli noen år siden nå så en reprise skader ikke. Oppskriften er i grunnen veldig enkel. Kjøp og bland like deler av basilikum, oregano og timian i en skål. Jeg bruker en liten krukke som målebeger. Mengde flaksalt/maldonsalt velger du selv etter som hvor salt du ønsker blandingen. Jeg bruker stort sett en liten krukke av både urter og salt slik at det blir lik mengde av alle ingrediensene. Ha blandingen i en lufttett krukke og bruk til det meste. Hos oss er krydderet en stor favoritt på hjemmelaget pizza, fisk eller rett og slett som et lite dryss over salaten.
Man kunne jo nesten ikke unngå å få med seg den store corokia bølgen som herjet blogglandia på slutten av året i fjor. Og med det rette for planten er knalltøff og tar seg bra ut uansett hvor den står i huset. Nå er det sjeldent jeg ønsker meg potteplanter, men akkurat denne stod høyt på ønskelisten min. Og på ønskelisten forble den for jeg fant den aldri selv etter utallige besøk hos diverse blomsterhandlere rundt om. Sånn er det gjerne når man ikke bor i de mest sentrale strøkene så jeg slo meg til ro med fredsliljene og orkideene våre. I går stakk vi innom blomsterbutikken mens vi var på lørdagshandel. Midt i butikken fant vi denne planten som vi fant ut passet godt inn i stilen hjemme, dessuten skal den visstnok blomstre med gule blomster som så fine ut på bilde. Det hjalp jo også helt klart på at planten skulle være ganske hardfør *krem*, så vi betalte og var fornøyde med kjøpet vår. Vel hjemme fant vi en lapp hengt på planten av blomsterforhandleren om best behandling av den og jammen var ikke overskriften Corokia. Så da kom den i hus likevel da, om enn litt uforskyld ;)
Sommeren i fjor (og det ser ut til å komme igjen) var det veldig inn å bruke insekter i interiøret. Sett bort fra sommerfugler som jeg er veldig glad i kastet jeg meg aldri på den trenden. Det kan nok ha noe å gjøre med at jeg ikke er spesielt glad i små dyr som kryper og kravler, spesielt ikke hvis det har vinger i tillegg. I det siste har jeg likevel begynt å få mer og mer sansen for øyenstikkere. Muligens ikke up close and personal, men vakre å se på er de ❤
Nå venter en hektisk helg med rydding av kott og vask av kjøleskapet.
Slettes ikke noe å glede seg til, men det må til...
Innom en kjapp liten tur for å skryte over at vi endelig nyter sola her i nord også. Ingen sommertempraturer som fulgte med sola i dag desverre, men vi tjuvstarter litt på sommeren likevel med en skål bringebær og melk. Helt feil er det jo heller ikke at vi endelig begynner å skimte plena så vidt, så riktig vei går det uten tviddel :)
Vi har startet måneden med nysnø og skikkelig pjuskete vær, men vi depper ikke av den grunn for snart er det sommer :) Lillemann begynner å bli en stor guttebass på året nå, og ikke merkelig kanskje men etter 12 mnd på melk og grøt virker det som om gutten begynner å bli lei grøten sin. Brødskiver derimot gjerne med prim er en stor favoritt. Standhaftig og egenrådig er han også så enkelte dager er det ikke snakk om å skulle kutte brødskiva i biter. Da er det ikke mye annet å gjøre enn å snurpe på ungen smekka og finne frem vaskefilla etterpå. For et par uker siden gikk vi til innkjøp av fat og kopper i melamin fra Kremmerhuset. Utrolig greit for de tåler en tur eller flere i gulvet så man slipper å bekymre seg for knuste kopper og kar. Og ikke bare det men fargene er jo så fine at man nesten ikke kan unngå å bli litt glade av dem både liten og stor ❤
Tusen tusen takk for tilbakemeldinger på det forrige innlegget. Jeg ser det ikke bare er meg som har ergret meg litt over dette temaet. Poenget mitt er vel i bunn og grunn at man dømmer på et rimelig tynt grunnlag skal man ta utgangspunkt i en blogg som for de aller aller fleste er en hobby. Spesielt når det ikke er verre enn å ikke lese de bloggene man ikke har interesse av. Det blir litt som å hate frossenpizza men likevel spise grandiosa 5 dager i uka. Ja ja, nuff said.
