Mint.

Jeg elsker mint. Både den spiselige varianten, og fargen. Det startet med et vintage fat fra Figgjo, det samme fatet som startet min store kjærlighet til antikviteter, vintage og loppiser. At det var skittent og manglet noen små skår spilte ingen rolle, for den mintgrønne fargen var så nydelig og gulldekoren likeså. Etter dette er det blitt bare flere og flere detaljer her hjemme i denne fargen, og i smykker ikke minst. Hos Asos kjøpte jeg for tre år siden et par øredobber (bilde 9), og de er og forblir de vakreste øredobbene jeg eier...












































Bilde 1,9&10: Øredobber fra Asos og armbånd fra Accessorize i en glasskål fra Kremmerhuset.

Bilde 2: Smykkestativ fra Lisbeth Dahl, kjøpt hos Country Chic i Oslo. Armbånd fra Lindex og Accessorize.

Bilde 3: Fazermints i en skål fra Cornelias hus i Trondheim.

Bilde 4: Trilling kakebokser. Kjøpt i Dansk nettbutikk.

Bilde 5&6: Teglass fra Traktøren.

Bilde 7&8: Oppbevaringsboks fra Country Chic.

Bilde 11: Speil fra Kremmerhuset. I bakgrunnen sees en skjellampe fra Cornelias hus, drivhus fra Indiska, på toppen av det en påfugl fra Black Design og ved siden av en budda statue fra Fjellpryd som ligger på Røros.

Bilde 12: I den arvede tallerkenhyllen, står tre fat fra Figgjo på rad og rekke. Osteklokkene og den lille fløtemuggen er antikviteter.

Bilde 13: Gulldekoren på ett av de tre Figgjo fatene.

Bilde 14: Mintgrønt sjal fra Noa Noa, og vesken med den rosa, brune og mintgrønne pynten er fra Accessorize.

Sommerfugl i vinterland.

Vårfølelsene er langt unna enda, hvertfall her oppe på fjellet. Vi må nok finne oss i at vinteren ikke pakker sakene sine før mot slutten av mai. Men innendørs er det så smått begynt å yre av sommerstemning. Hvertfall i vitrineskapet, der denne vasen fra Menu står. I den ligger en fin lenke med perler og hvite sommerfugler som kommer fra Kremmerhuset, og siden jeg elsker å leke med kameraet mitt tok jeg noen bilder av den som jeg vil dele med dere. Og det blir de siste bildene jeg får tatt på en stund, av helsemessige årsaker. De neste 4 ukene blir det roligere på bloggen min, men jeg skal forsøke å få tittet innom dere. Litt usikker på om jeg får kommentert så mye, men jeg følger med dere :) Jeg har et par innlegg på trappene som kan legges inn med noen få tastetrykk, så helt dørgende stille blir det nok ikke. I´ll be back :o)

Pretty in pink.

Jeg var aldri spesielt fasinert av rosa som liten jente. Jeg husker jeg hadde en rosa genser og ransel på meg første skoledag, samt en rosa sakkosekk hjemme, men det var nok stort sett det eneste i den fargesjangeren. Samt det rosa emaljearbåndet med hjerter som jeg fikk til dåpen min da. Det er vel 25 år siden jeg vokste ut av det nå, men det har alltid hatt og kommer alltid til å ha sin faste plass i smykkeskrinet mitt. Jeg liker fargen bedre i dag som voksen, etter at jeg gikk til innkjøp av et rosa skjerf for noen år siden. Det er nok ikke den første fargen jeg trekkes mot nå heller, men jeg liker fargen bare bedre og bedre. Spesielt de duse og svake rosatonene synes jeg er fine, aller mest på topper og smykker. I interiøret finnes det likevel lite rosa, men kanskje det blir etter hvert :)

























Bilde 1: Skjellet har jeg fått av mamma, kjede i svakt rosa glassperler er fra Noa Noa og perlekjede er fra Asos.


Bilde 2&3: Stroppetoppen med blondekant kommer fra H&M. Den henger innenfor en cardigan med perledekor fra Soaked in luxury.


Bilde 4&5: Veske i rosa fra Accessorize. Armbåndet heter Silverdust og fåes kjøpt i shoppen min, My Little Vintage Boutique.


Bilde 6: Kopp fra Kremmerhuset.


Bilde 7: Dåpsgave fra 1981 ❤


Bilde 8: Skål i mørkt tre fra Muji (Åhlens) som rommer en liten såpe fra Kremmerhuset, neglelakk fra H&M og pudderkost fra Everyday Minerals.

Meal Time.

Nei og nei, for en traurig start på året. De to siste dagene har jeg vært flittig rundt om i leiligheten med kameraet og tatt masse bilder som skulle brukes til et sårt etterlengtet innlegg på bloggen. Og i forhold til antall bilder som ble tatt, var det overraskende få av bildene som faktisk ble bra. Jeg kunne sikkert skyldt på lyset, men til syvende og sist er det vel fotografen det strengt tatt faller på. Vel, jeg fant i hvertfall 6 bilder som dugde, så innlegg ble det til slutt ;)

Spisehjørnet på kjøkkenet har fått litt ny pynt etter at juledekorasjonene er ryddet bort. Hvordan jeg fikk ideen til denne aner jeg ikke. Men siden jeg hadde liggende et ark fra Panduro med etiketter og denne nydelige gamle rammen, falt det meg plutselig inn at jeg kunne ramme inn den passende etiketten Meal Time og ha den stående ved spisebordet. Jeg synes den ble veldig søt, og passet godt inn i hyllen med alt det andre som står der. Rammen ble kjøpt på loppis i fjor, som en av to. Jeg aner ikke hvor gammel den/de er, men den har en del slitasjeskader som tilsier at den har hatt et langt liv. På baksiden kan jeg såvidt skimte et påskrevet 40 tall, men jeg klarer ikke å se om det står 19 foran. Etiketten samt det blomstermønstrede arket bak er fra Panduro.

Tusen takk for mange koselige tilbakemeldinger på tyggismaskinen min. Så morro at dere likte den :D Ragna; maskinen er ca 30 cm høy med en bredde på rundt 16 cm. Den synes med andre ord godt i et lite kjøkken :)

It`s vintage darling.

Jeg liker personlige hjem, og setter det for min egen del veldig høyt. Ingenting er så kjedelig som å komme inn i en leilighet som er som tatt ut av en utstillingsbås hos Ikea, Bohus eller Skeidar. Første gangen jeg flyttet for meg selv, var jeg ung og hadde naturlig nok ikke all verdens med penger å bruke på møbler. Det var også i den tiden tanken på å kjøpe loppis og brukt var utenkelig, for det var jo brukt!!! Derfor ble det Ikea, og da snakker vi Ikea for alt det var verdt. Møbler, knagger, pynt, litermål og visp. HELE leiligheten min var fra Ikea. Og selv om jeg syntes det var fint og flott hjemme hos meg da, grøsser jeg på ryggen over hvor utrolig upersonlig det var der nå i dag. Jeg har fremdeles mye Ikea her hjemme. Basisen i leiligheten består av Ikeamøbler, men det stopper også der. Etter å ha bodd i en "Ikeabås" i noen år, har jeg en veldig sterk trang til å ikke gjøre som alle andre. Jeg lar meg ofte inspirere av andre, men jeg må alltid lage min egen lille vri på ting og tang. Det må være meg rett og slett.

Den første brukte tingen jeg kjøpte meg, var et hvitt og mintgrønt fat fra Figgjo. Det hadde et lite skår her og der, var slitt, brukt og skittent. Men det var så fint ❤ Og etter en vask med zalo og vann, var det neeesten så godt som nytt. Siden den gang er det blitt mange godbiter fra fordums tid med meg hjem, derfor tenkte jeg å starte en liten serie med innlegg som handler om mine brukte funn og skatter. Jeg har trålet eskene hjemme hos mamma og pappa og er nesten førstemann på plass om det en sjeldent gang arrangeres loppemarked her i byen. For ikke å snakke om de timene jeg legger inn i å surfe diverse amerikanske auksjonsmarkeder som ofte selger vintage for en slikk og ingenting. Det tar en del tid å klikke seg gjennom alt som ikke er av interesse, men en og annen gang finner man en skatt som man vet sjeldent vil komme igjen.

Denne amerikanske gumball maskinen er et slikt klenodie, som jeg elsker og sjeldent har sett maken til i Norge. Den er fra 1985, min spede barndom og er i overraskende fin stand. Noen riper i lakken har den jo fått, men glasskuppelen er like hel og detaljene er så fine. Jeg fikk kjøpt den billig for selgeren visste ikke om den funket eller ikke. Hun hadde forsøkt å legge på en mynt, noe som gikk fint, men om den fungerte med tyggiskuler i visste hun ikke. For meg spilte det ingen rolle, for til den prisen kunne den med glede stå på kjøkkenbenken og se kul ut. Men jeg måtte jo forsøke og det eneste som skjedde var at den tok pengene mine, tyggiskulene jeg hadde kjøpt på Nille var og forble på innsiden av glasskuppelen. Etter to dager med masse uffing, verktøykassa på vid gap og MANGE mynter seinere la jeg på en krone, vred om og ut kom det trillende en rød tyggiskule. Jeg måtte ta bort en dreiemekanisme i bunnen av maskinen før den ville fungere, og nå triller det ut både to og tre kuler ved myntinnslipp. Men pyttsann, litt valuta for pengene må man jo få ;)

Glede

Like sikkert som at julaften alltid kommer den 24. desember, er 1. januar en dag med blanke ark. En dag for ettertanke i forhold til året man nettopp er steget ut av, og for året man står på terskelen til å tre inn i. Og like sikkert som at julaften kommer den 24. og den 1. januar er en dag for ettertanke, skrives nyttårsforsetter nesten i hvert hjem. Nyttårsforsetter som er viden kjent for å vare en uke, maks tre om man er iherdig nok. I år har jeg ett nyttårsforsett, og det er så enkelt som GLEDE. Ikke fordi jeg ikke er glad, men uansett om man liker det eller ikke så hører motgang med til livet. Og fordi jeg tror at man vil få så uendelig mye mer ut av livet om man bare avslutter og møter dagen med et smil, uansett hva. Vi har alle muligheten til å gjøre livet til det vi vil det skal bli. Og de tingene man ikke kan styre på egen hånd, vel de får bli som de blir.


Bildene har jeg fotografert fra den nye almanakken min som er av Paulo Coelho. På innsiden av boken finnes mange fine sitater fra Coelhos forfatterkarriere. Den heter nettopp glede, og man kan nesten ikke unngå å kjenne et snev av fryd når man åpner boken og ser de fine illustrasjonene som Catalina Estrada har laget til boken. Med denne boken, gullkornene til Coelho og et smil om munnen, bør gjøre meg godt utrustet til et flott og fantastisk nytt år.


Velkommen 2009, og godt nytt år til dere alle :)



Oppdatering den 08.01.09; Beklager seint svar alle dere som lurte på hvor denne fåes kjøpt. Jeg har bestilt min gjennom Energica, men jeg går ut i fra at de fleste bokhandlere fører den. ISBN nr er 978-82-8087-233-3 :)