Denne uka har vært en frisk påminner om at tiden går og livet med den. Lillegutt i magen er plutselig bare knappe 10 uker unna, jeg har hatt min siste uke som tyveognoe for i slutten av neste uke er det ubønnhørlig over til de tredve og i begynnelsen av uka var det fem år siden jeg ble operert for svulst på hjernen. Den sistnevnte datoen har jo kommet og gått hvert år på slutten av januar siden 2006, men likevel var det litt spesielt akkurat i år fordi en svulst av typen jeg hadde ofte kommer tilbake i løpet av et femårsstadie hvis de kommer tilbake. Nå har jeg ikke hatt årets MR røntgen enda av naturlige årsaker, men hadde svulsten vært på vei tilbake burde det vært observert på forrige undersøkelse. Den undersøkelsen var fin og jeg har ingen tegn i det hele tatt på at den er tilbake så jeg drister meg til å si...
FRISKMELDT!!
Det at jeg straks fyller 30 har jeg store planer om å ta heeeelt med ro, selv om det skal innrømmes at det stakk litt ved forrige besøk på vinmonopolet når jeg for første gang noen sinne ikke ble spurt om legitimasjon. Jeg velger og tolke det som at jeg nå endelig ser ut til å ha bikket 18, og det skulle vel bare mangle når man straks er 30? :) Egentlig så er det greit at man er kommet dit man er kommet. At tjueårene har vært tøffe på flere måter og hatt en lærdom med seg som til tider føltes blodig urettferdig og meningsløs, så er det jo likevel de erfaringene jeg har med meg som gjør at jeg kan gå inn i et nytt tiår som den jenta jeg er på godt og vondt. Og i all beskjedenhet så må jeg si at jeg synes ikke hun er så ille, selv om hun kanskje kunne vært litt flinkere til å tørke støv og rydde på plass osten som alt for ofte forblir på kjøkkenbenken når frokosten er lagt på asjetten. Men livet ville nå likevel vært ganske kjedelig hvis man ikke hadde noe forbedringspotensiale og strekke seg etter :)
♥
Therese
































































